L’Air de Rien
Miller Harris
med og inspirert av Jane Birkin
2006
Eau de Parfum
Parfymør: Lyn Harris
Personlighet: Sensuell, jordnær, levende, carnal, rufsete, nostalgisk, indie, sexycomforting, sensommer-høst, vintage, brun/mosegrønn.. Jane Birkin.
Duftnoter: Neroli, Patsjuli, bleiktjafs (mose), amber, musk, vanilje.
Soundtrack: Vanities av Charlotte Gainsbourgh
Jeg husker godt første snus av L’Air de Rien. Det ble en mektig affære, i ett virrvarr av glupsk prøveri når alt snuse-godteriet kommer for en dag. Armer og håndledd marineres..
Med ett er fire store operaer i gang, og skriker etter oppmerksomhet..
«Bestemor» på overarmen,
«Sexy» under.
«Pissy elefant» på høyre hånd og Guerlain Metalys på håndflaten over til slutt.
Not much fun together!
De fleste ga varige inntrykk, på godt og vondt.
Nyskrubbet, ren og pen dagen derpå var det på tide å rulle i the filth på ny. Denne gangen fikk L’Air de Rien styre showet alene.
Let’s get down and dirty..
..on those dirty (sexy) floors..
Promp, neroli og amber. Høres fælt ut, I know.
Ikke i L’Air de Rien!
Starer magisk! Jeg kjenner aromatisk mosegrodd neroli, lett knitrende bergamot, og ett streif mild sødme i form av jordnær amber/vanilje, som hinter til en fyldigere drydown.
Huden varmer duften opp og de animalske (musk) notene skinner – en blanding av støvete treverk, noe røyk, lærbundne bøker, heit kropp – uvasket hår, litt rompe, hest, og andre landlige morgenlukter – fuktig jord, vått gress, tåkedugg. Alt dette i den beste mening ofcourse, dette er parfyme.
Magien ligger i helheten av komposisjonen – den fine balansen mellom noe forførende dirty og deilig å lukte på, ikke minst spennende å lukte av. Versus det som ellers kunne blitt et hot-filthy-mess med duft-akkorder som gir avsmak og til syvende og sist bare lukter fælt.
L’Air de Rien utvikler seg mot en amber-søtlig drydown, dominert av treverk og vanilje. De naughtye notene forsvinner i bakgrunnen til ett «huummm», og holder duften i live. L’Air de Rien sitter godt på huden min, omtrent til den vaskes av og etterlater seg ett vindpust av rent pudret treverk. På tøy som genser, jakke, skjerf eller pledd anes L’Air de Riens olfaktoriske spor noe lenger, og er en av mine favoritt-egenskaper ved duften.
L’Air de Rien finnes også som duftlys, og det er deilig! Romduften tar for seg de jordnære trenotene og det aromatiske mørkgrønne. Mer fremtredende patchouli, mindre musk. L’Air de Rien er stemningsskapende og setter en fin vintage/rustikk-aktig hjemmekoselig atmosfære too cool for school.
L’Air de Rien er inspirert av Jane Birkin (sanger, skuespiller, it-girl, stilikon in the 60s og videre) hennes egenart og stil. Miller Harris websider legger også til at duften var «bespoke», altså laget på Jane Birkin’s initiativ. Ønsket var en duft uten blomster, en nostalgisk trip tilbake til støvete bibliotek.. bøker.. duften av hår..
Parfymør Lyn Harris har fått til noe helt spesielt med L’Air de Rien – en duft som i utgangspunktet er ganske enkel, likevel så egenartet og proppfull av personlighet. Man vender litt tilbake til jorden, ned til røttene.. og ruller litt rundt. Til en tid før «cleanliness next to godliness» ble normen. L’Air de Rien er parfyme-alkymi på sitt beste.
L’Air de Rien er sexy – sexycomforting. Dufter jeg elsker å bruke når jeg trenger en solid dose kos. Høsten 2011 ble den kjøpt i flaske for første gang som en liten «hang in there – solider on» oppmuntring. Jeg sprayet den på, leste lekser, løste umulige oppgaver, prøvde å stå i det.
I 2014 kom flaske nummer to på plass, en sjelden ære.. Dette er kjærleik som fortsatt for meg til å drømme, veve videre på mitt imaginære L’Air de Rien – ett landssted i evig sensommer, en slitt forlatt villa med sine støvete rom i mild rokokko.. solgløtt, fluffy myke pledd, fred og ro.. and so it goes.
Jeg har så mange minner i L’Air de Rien tåke – den perfekte komfortduft.. and it’s alive….purrrrrr !
L’air de Rien kommer i 50 ml. og 100 ml.
parfumperrfum 