London 2012..
off limits, nope, nada, nei! Ikke taleom!!
Så sier mitt hode.
Så ja.. off til London then ?! 😆
Litt vel forenklet kanskje..
Etter å ha utelukket London som reisemål tidlig i år på grunn av OL, merket jeg at ett like fristende alternativ ble vanskelig å oppdrive (hadde kun ett). «om-og-menning» aside, avgjørelsen var til slutt ganske enkel («where do you reallyREALLY want to go?»).
Og bare så riktig!
(update 2014 – L’Artisan Parfumeur butikken i Covent Garden omtalt i denne bloggposten har nå lagt ned. I stedet vil man finne en Penhaligon’s i samme lokaler)
«En eventful tirsdag forseglet i duft..»
scentoftheday L’Artisan Parfumeur Séville à l’aube
pauseMusic: Catch Me by The Jezabels
Parfyme, som definitivt var ett kriterium TODO denne turen, endte med å prege reisen spesielt. En rekke tilfeldigheter førte til at jeg fikk med meg launch-eventen til årets store snakkis (og kanskje mest forventede duftslipp?). Nemlig L’Artisan Parfumeur Séville à l’aube fra historien fortalt i «The Perfume Lover». Forfatter/blogger og selve parfymør! var til stede, fortalte om bakgrunn, inspirasjon, duftens kreasjon og utvikling, samt lot oss få snuse på to sentrale råmaterialer med ett glass bubbly i hånd.
Men the fun, ohh no, stoppet ikke der!
Kjære Bipbap av Velduftende.com, en inspirasjon og god parfymevenn skulle ende sitt London-opphold på samme event. Etter masse Parfymesnakkings og endeløse herlige skravle-mailer («ramblings») opp igjennom noen år nå, skulle vi treffes for aller første gang. Og hvilken bedre plass enn London!? Da nærmere bestemt hjemmekoselige og spesielt folkerike Covent Garden, en varm sommerkveld like oppunder OL-kickoff.
Ett kjent monogram fanget mine altoppslukende øyner, i det ukjente territorium Covent Garden var for meg. Vi hadde altså funnet frem til L’Artisan Parfumeur, en liten perle av en butikk av typen man tilfeldig kan snuble på. Nesten purposly bortgjemt i labyrinten av innbydende små, nøye kurerte boutiques som sammen utgjør mylderet Covent Garden (spotted Chanel «Pop-UP» og Lush). Knall-oransje vifter, øye-magneter, dekorerte vindusoppsatser og spraket mot det mørke interiøret som lydløse fyrverkeri suspended in time. Dette var definitivt rett plass.
Utenfor stod det noen få mennesker, forventende på vent. Ett kjent ansikt her og der, *hilse på*, ett nikk, en hånd (hjelpes, var det forfatteren jeg nettopp tok i hånden?!). Den gjenkjennelige eimen av appelsinblomst, røkelse, balsamiske noter og underlig lavendel lot på mystisk vis til å flyte i luften.. lett, absolutt. En behagelig og avslappet stemning senket seg, smil, latter, småchatter.. nå var det bare å nyte.
Mens vi ventet, så pratet Bipbap og jeg om dufter. Alle mulige dufter vi kunne komme på. Nye oppdagelser, gjenoppdagede skatter, skuffelser, frustrasjoner, farlige tilbud, (min svakhet for Parfuumh..) og ikke minst hvor mye sterk varme, stress og travle Beauty/Perfume-halls kan påvirke det mest målrettede dufthumør. Hadde for eksempel notert meg en mystisk dragning til Diptyque i Liberty, noe jeg gir den «varmeste dagen hittil i 2012» all skyld. En rekord som skulle raskt brytes, viste det seg.
Å prate duft var utrolig! Men også uvant og krevende. Bare det å uttale alle merker, noter ble en funny afære. Jeg gjør det visstnok ikke så ofte som jeg innbiller meg, å prate duft. Jeg skriver duft, og tenker enda mer i duft 😆 En surfetur for å slappe av, tømme hodet for tanker, inneholder gjerne en tur innom diverse discounters/decantsider på jakt etter neste velduftende sprell. Men her pratet vi duft! Av beste sort vel og merke; Lutens, Amouage, L’Artisan ofcourse, Caron, Chanel.. perler på en snor. Jeg storkoste meg og bablet i vei, med whatever «Frenglish-Sunnmøring» jeg klarte å oppdrive.
Klokken nærmet seg 1830. Vi ble geleidet ned en trapp til det som så ut som en magisk og intimt belyst classy katakombe. En hule full av velduftende, nesten skinnende skatter på flaske, situert på mørkt, lett Fransk-inspirerte møblement. Oppmerksomheten ble stjålet av en fløyelsmyk purpur-rosa puff plassert ved enden av rommet, hvor en liten gruppe på 15-20 mennesker samlet seg i ring. Denyse Beaulieu, kledd i den lille sorte, veldig parisienne, forfatteren av «The Perfume Lover» og Grain de musc fant seg til rette, lyste opp, og startet the session. Hun fortalte sin historie forseglet i duft, det intense eventyret hvor Séville à l’aube reiste sine fumer fra. Da så klart med teft, kreativ oppfinnsomhet og mesterlig skill av parfymør Bertrand Duchaufour, som tidlig tenkte at eventyret kunne oversettes til en god parfyme. Enkelt like snap, mente han, siden appelsinblomst og røkelse deler noe av det mineralske aspektet. Men utfordringer lå på lur.. Alt dette kan oppdages (gjenoppleves) ved å lese boken.
Jeg prøvde å ta det hele veldig avslappet. Etter en lang dag med ett voldsomt snuse-program og intens klam varme, bestemte jeg meg bare for å nyte øyeblikket, suge til meg det jeg kunne av inntrykk, informasjon og ellers bare kose meg. Og det hele var over på hva som virket som ett øyeblikk.. Noe fikk jeg derimot med meg mer enn annet, nemlig..
Råmaterialer. Byggeklosser som gir grunnlaget for duftens kvalitet og endelige karakter. Parfymørens jobb er å puste liv, fylle de med roller og sy, klippe og veve det hele sammen til en historie som når vellykket overgår summen av alle sine deler, fungerer godt teknisk og til syvende og sist berører mennesker.
Vi fikk utdelt en blotter dyppet i appelsinblomst, Orange Blossom-absolute. Det som slo meg, var hvor rå, krass og ufin den var i pur form. Nesten brennende i nesen. Vegetal, mineral, metall, med neroli, luftige blomster og noe voks/fatty ved seg. Kunne likevel ikke la være å snuse, vanedannende, intoxicating!
Men så kom neste blotter (utdelt av Bertrand selv), drenched i en ny type lavendel-absolute kalt «Luisieri Lavender», en utenomjordisk deilige duft jeg ikke klarte å plassere. Der var så mye å gripe tak i. Dyp, rik og kompleks, vagt søtlig i retning lakris/bringebær-candy, hint av gress-friskhet.. Hadde det vært en parfyme så måtte jeg sporenstreks skaffet meg noe. Mystisk, vanedannende, og bare så utrolig deilig. Aner jeg en liten sammenheng? Å snuse på råmaterialer ga mersmak!
Mingling. Champagneglasset var tømt, varmen begynte å trenge seg ned i katakomben. Det var godt å bryte opp, bevege litt på seg. Bipbap snuste rundt og hentet en blotter innsatt med gjenoppdagede Fou d’Absinthe. Vi snuste intenst på den, jeg nesten litt fortumlet over å huske den som en helt annerledes sak. Bertrand svarte på spørsmål fra nysgjerrige, frimodige duftelskere og bloggere, mens Bipbap og jeg små-snakket litt med Denyse og ellers bare fulgte flowen (med nesen min fast i «Luisieri-blotteren»..).
Vi snek oss så inn på siderommet, hvor en hel reol var kledd opp i litervis med Séville à l’aube.. Og det å se de slik, så enkelt og innenfor rekkevidde var en ganske spesiell, grådig følelse. Halve verden på venteliste..
Bipbap plukket opp en flaske, jeg fulgte nølende (satt den fra meg, og plukket den likeså godt opp igjen 😆 ) men målrettet etter, i hva som beskrives best som en forfatning av «fully surrender».
Flakongene ble signert av parfymøren jeg husker som en generøs, tålmodig og ydmyk kunstner. «With all my gratitude» forseglet mitt inntryk, og vil forever (selv om skriften falmer) do so.
Lykkerus, beundringsrus, bubblybrus og Séville à l’aube.. jeg har aldri dradd visakortet med mer pleasure ever! Med hver vår store L’Artisan Parfumeur Luxury-bag..
..nærmest svevde vi ut i en fortsatt elektrisk Covent Garden. Midt på et gatehjørne vis-à-vis undergrunnen, med dynamiske, uendelige folkemengder strømmende forbi på hver vår side, stoppet Bipbap og jeg så opp og bare skravlet videre i vår egen boble mens kvelden sakte men sikkert farget gatebildet sommerblått..
Séville à l’aube – en duft hentet frem av en essensenes tryllekunstner, ut av en forfatters vakre og intense eventyr – ville nå parfymere nye, helt egne historier, sementere de i minne. Med every spritz, every spray kan denne eventfulle tirsdagen hentes frem og oppleves på ny. Hver gang litt ekstra gullkantet. Parfyme er helt utrolig fantastisk!
parfumperrfum 
HERLIG 😀 Du er jo bare så grundig og levende i dine beskrivelser. Nydelige bilder som vanlig. Nå var jeg på plass i London igjen, og jeg minnes duftene helt tydelig. For en opplevelse! Det var så mye på en gang, at det var nesten ufattelig. Bertrand, Denyse, Seville og deg, og vips var det over. Forsto nesten ikke hva jeg hadde vært med på 😀
Det var opptil flere tilfeldigheter som avgjorde dette, og fryktelig gøy var det iallefall 😀
Jeg tror nok Séville à l’aube vil ha en helt spesiell plass i hjertene våre. Kjenner at jeg blir stadig mer glad i den (og jammen har sillage og holdbarhet kommet seg litt også .. )
Og ellers er jeg helt utrolig glad i Fou d’Absinthe 🙂 Du verden hvor mye jeg har brukt den. Ikke sikkert den blir brukt noe særlig til vinteren, siden jeg opplever den som ren, aromatisk og fresh.
Vi har vel fra før vært imponerte over Bertrand. Nå vil vi nok følge hans arbeid med haukeblikk 😀
Thank you! 😀 Så utrolig flott at du synes så. Var det jeg prøvde på her, å få leseren med på parfymetreff og event 😉 For det synes jeg var så spesielt og helt «uvirkelig», har jo aldri opplevd noe sånt. Personer med en ekstra fot innen industrien, store bloggere og kanskje mest, parfymørene, blir jo nesten som «rocke stjerner» for oss duftinteresserte 🙂 Måtte prøve å få frem inntrykkene, opplevelsen.
Så morro at tilfeldighetene rådde absolutt, likevel så bare falt alt til rette og på plass. 😀
Takk! 😀 Du kan tro det var makk å få til skikkelige bilder av flakongen med signatur tydelig på.
Ja, hver gang jeg spritser Séville à l’aube, så kommer denne tirsdagen frem, det er nesten uungåelig. Vi fester våre egne historier til duften, og gjør den på en måte til «vår helt egne». Morro!
Ja, hva skjedde der?! 😆 Sillagen er også noe som har virkelig improved her, for ikke å snakke at duften faktisk kjennes godt på huden. Seiler snart til tops av L’Artisan’s linje når det gjelder holdbarhet her, tett etterfulgt av Vanille Absolument som sitter som ett skudd på meg, lenge.
Er så rart angående Fou d’Absinthe, Bella sendte meg en liten spray. Husker den som noe helt annet, litt satt ut der 😯
Ja, kanskje litt uten å være helt klar over det her opp igjennom. Vil nok følge litt mer med nå ja. 🙂
Var litt fun at jeg ble så betatt av Aedes de Venustas EdP, MDCI Chypre Palatin på løpende bånd og cravet iallefall en liten decant med Nuit de Tubéreuse. Siste sprell er jo en regelrett forelskelse i Vanille Absolument, testeren jeg fant i bunnen på «Luxery-Bagen» sent på Tirsdagskvelden, som nå har endt i en deilig flakong. Men kanskje ikke så rart 😆