EAU DE PARFUM
COMME des GARÇONS
2011
Eau de Parfum
Parfymør: Antoine Maisondieu & Antoine Lie.
Personlighet: Strange/familiair, syntetisk/organisk, oppløftende, nostalgisk, comforting, shades of white/steel, artsy, fume-fun/madness..
NOTER: Aldehyder, safraleine (duftmolekyl med varm, pulserende, krydret, safran, lær, suede karakter) hagtorn, syrinvann, industriell lim, brun sticky tape, musk, styrax..
Soundtrack: Some kind of Nature by Gorillaz feat Lou Reed.
Tape, lim, «kopimaskinvarme».. og blomster.
Førsteinntrykkene poppet glupsk og freshly raskt på plass bare ved noen få nesedrag. Regelrett pinsel å vente på en så spennende prøvebestilling via Lucky Scent midt opp i Jula. Den hvite boblisen var endevrengt og klar til gjenbruk før den var kommet halvveis inn døren. Transparente og gyllne dråper duft forseglet trygt i sine små glassrør lå klar i håndflaten, parat til pre-snus.. snus.. og så skikkelig testing.
EDP skuffet meg ikke, og det viste seg ganske raskt at to små mls. ble alt for lite. Med julecash ready to burn og inboksen full av gode tilbud, blinket DSM med offered shipping (minus £20! + momsbesparelse) mot meg som UV-lys i en fluelampe.. no possible escape there! Men jeg må si meg fornøyd med den hastige beslutningen om å klikke hjem enda en interessant, nærmest unik (alt for stor flaske 🙄 ) duft.












En dråpe vitenskap, en dæsh industri, en god neve blomster og endeløs kreativitet.. kanskje (bare kanskje) en smule visdom too boot? CdGs skråblikk på verden og industrien de opererer i fascinerer meg veldig. Som parfyme føles CdG EDP tatt ut av en helt annen verden, men som duft er den strangely familiar..
EDP melder sin pressense ganske tydelig fra første spray. Akkorder med blomster (lilac/syrin) og skimrende fizzy aldehyder (av den moderne sorten som ikke dominerer, men dufter litt «fatty», tungt, kjemisk, sitrus-ish -> uten det friske) åpner illusjonen av lim, papir og sticky teip. Ganske syntetisk i karakter og oppleves hardt/rart på nesen. Roer seg etter en liten stund uten å miste «løsemiddelpreget».
Blomsterne kommer mer frem og letter litt på komposisjonen. Abstrakte og tydelig oppkonstruert, men gir likevel inntrykk av en liljeaktig real-to-life-ness med en faint vannaktig (ikke aquatisk) twinge to it. Tilsett fantasi, og jeg ser «paper flowers». Når drydownen starter, tar basen med hvit (ren og pen) musk og søtlig syrax (vanilje-ish, ikke så utpreget) møysommelig over. EDP blir rundere i kantene, varmere og behagelig.. Alt i alt, en linjær (super-subtil) utvikling hvor begynnelsen er mulig å skue i slutten.
CdG EDP kommer i en splitter ny-kreert flakong spesielt for dette konseptet. Avlang og overall pæreformet. Konstruert i tykt blankt (resirkulert?) glass med en glatt ytre overflate, luftbobler er inntakt inside. Myke «knørver/dents» gir flakongen det uferdige og kasserte utrykket. En ferdig form og funksjon bak det hele antydes og brytes bevisst. Flakongen kan ikke stå oppreist, slik en normal flakong ville. Ender i en enkel og kraftig spraymekanisme i sølv, toppet med en løvtynn metalltopp. Sprayrør er gjort «usynlig». Sort COMME des GARÇONS font er merket vertikalt på flakong, og følger dens form. På flakongens underside er tekniske detaljer avmerket i samme stil.
Flakongen er forseglet i en plastpose (transparent for EDP) typisk for CdGs «mainline»-dufter. Er presentert i ett cut-out i en hvit-halvblank brette-eske av papp. Solo merket med COMME des GARÇONS vertikalt og omsluttende på.
EDP manifesterer frem ideer farget av forskjellige nyanser hvitt, i skyggespill mot glinsende kirurgisk stål, sølv. Hvitt pappir, hvitt lys, knivskarpt kontorlandskap, transparent plastikk, and ofcourse hvit magic tape.. ikke så veldig brun as advertised i mitt case 😉
Det finnes ikke noe glitter og glam her, men under the wierdness lurer ett hjerte full av comfort. Noe gjenkjennelig, barnslig nostalgisk.. hverdagslig. Tenker spesielt på de små øyeblikkene da man satt å lekte med pappir-collage (ikke rart jeg heller mot «the arts») og nøt fumene av en god flaske lim (muligens helseskadet av det 😆 ) Eller teipet fast gaver og pakker med den søtlige vandeannende blomsterakige plastikkduften til en rull scotch magic-tape luskende i bakgrunnen. En litt vimsete artist-feel altså, en tad bit naiv..
For EDP lukter vel tape? Vel, tja.. det, og «imaginary flowers».. (paper-flower absolute sprinklet med syrin-vann 😉 ) EDP er inne på noe der. Riktignok en stilisert variant av realiteten, som er mer ren (my choice of clean) og prettyfied enn straight up plasticky madness. Hadde det blitt for realistisk, så hadde det kanskje blitt mer Demeter-fume-fun, og ikke noe mer? EDP har veldig subtil utvikling, men jeg opplever den likevel som «en hel parfyme». Vi kan finne inspirasjon og skjønnhet der man ikke skulle tro det fantes.. som i EDPs case; duften av en taperull. Konsept-fun som pirrer nysgjerrigheten og som kan brukes.. det liker jeg!
Ser for meg at jeg vil rekke etter EDP de dagene jeg er i godt snålt humør (CdG-humør) og er klar for noe morro med en liten twist. EDP overrasket meg med sin brukbare natur, mye mer enn hva jeg hadde trodd på forhånd. Elsker den harde starten og nyter behagelige nostalgien thereafter. EDP holder seg passe nær huden og er en heldags treat.
Og flakongen.. jeg digger den! Her i hyllen får den skinne som den mest brilliante diamant, uansett hvor «rejected» den skal forestille. Ligger fint og behagelig i hånden også. Og som motiv, bare en fryyd!
Hvem i all verden er skrullete nok til å skru sammen en slik parfyme? Vel.. de merket den i det minst tydelig! *
Du overgår deg selv 😉 scotchtape! skolelim! whats not to like og med en dash blomster høres denne veldig spennende ut syns jeg 🙂
hihi 😀 ingen «limkjenner» men nyter en god RX-lim i ny å ne 😆
Digger jo scotchtape-duften so I quite like it, much! Mye morro og endelig noe skikkelig CdG-fun.. skjønte straks at de små rørene ville forsvinne for fort, så her var det bare å hente inn mer!