Denne posten skulle vært klar i forrige uke, men har blitt utsatt pga. skade/sykdom, minimalt med inspirasjon og liten snuselyst.
Tåken har imidlertid lettet, og vi har heldigvis fått noen få solgløtt siden da. Venter fortsatt på SOMMER!
Kalenderen er rullet om på Juni, godt inni til og med.
Ikke annet enn det intense grønne er håndfast bevis på at det er sommer.
Sol, varme og finevær har vi ikke hatt på over en måned, røffly.
Det regner, er fuktig, grått, damp og trykkende tåkebelagt. Vi er jommen meg heldige om gradestokken føler for å bevege seg over 15-tallet.
Været er uten tvil den største snakkisen lokalt, og jeg tipper på at det er skralt igjen med flybilletter til sydlige strøk, for her må man visstnok ut på skattejakt etter jackpot: SOMMER..
Været er en ganske viktig faktor som regnes med når dagens duft skal på. Oftere enn not avgjørende. Jeg elsker mine Serge Lutens «heavy hittere» og er ofte innom YSL Opium for en dose nødvendig kjærlig gjensnus. Får også en ekstra liten pleasure av å spritse på Chanel Coco Eau de Parfum en sen, gjerne afterhot sommerkveld (kommer varmen snart?), og har lyst å klikke hjem Eau de Toilette i snusende stund. Orientlaske storheter er min nese/hjerte nærmest, men deres tid er ikke nå.
Likevel er det ikke «trøkket» jeg velger vekk denne lysere delen av året. Fyldig og om seg er gjerne stikkord som også passer for mine sommerdufter. Men nå i år, mer enn før, merker jeg en tiltrekning mot det grønne og vegetale..
EDITIONS DE PARFUMS
Frederic Malle Géranium pour monsieur
Noter:
Geranium fra Kina, Rhodinol (forsterker geranium), mynte, anisfrø, kryddernellik, kanel, sandeltre, hvit musk, røkelse, styrax benzoin fra Siam.
Parfymør: Dominique Ropion
Personlighet: Smart’n’cool, forfriskende, kompleks & easy to wear..
Med Géranium pour monsieur foreslår Frederic Malle et sofistikert alternativ til de som ønsker seg en ultrafrisk duft, uten ta turen innom sitruser, grapefrukt og diverse «aquatisk» mishmash.
Parfymør Dominique Ropion, som også signerer Carnal Flower, Une Fleur de Cassie, Vetiver Extraordinaire og Portrait of a Lady for EDITIONS DE PARFUMS, tar oppdraget med stil.
Åpner, om ikke helt med ett «slap» i trynnet, så er det i alle fall med ett godt frisk pust cool spearmint, søtlig og fyldig. Tyggis-assosiasjonen er uungåelig, men jeg liker den følelsen av renslig friskhet. Mint dominerer, men demper seg straks toppnotene fordamper.
Det omhylles ett lag floralcy, noe blomsteraktige blad, mintgrønt aromatisk.. ugjenkjennelig. Kjenner ikke til den ekte blomsterduften av Geranium, men tenker kanskje dette kan være noe i de baner? Interessant, løfter minten opp på ett helt annet nivå og gir komposisjonen body.
Duften virker kompleks, men utvikler seg ganske linjært videre.
Er mer avrundet og floral-minty i hjertet og smått spiced up i drydownen, kjenner så vidt en antydning til varme, med kanel.
Ett muligens innbilt milligram clean dirty ala type MMM (untitled) får meg til å snuse fiksert, men klarer altså ikke pinpointe why. Fin holdbarhet på huden og perrrfekt sillage av typen «blir en del av deg – du dufter godt!»
Dette er duften jeg velger å plassere til årets «tidlig sommer»,
vil ellers fungere til alt.
Absolutt passende for en Mister, stylish på en Garçonne 😉
Det mangler ikke på dufter å utforske i prøveboksene mine, dæts for sure. Kunne sikkert greid meg uten nye tilskudd over lang tid og likevel ha masse interessant å teste ut grundig.
En smittsom pennedille inne på parfymesnakk (jepp, riktig forum 😉 ) har fått meg til å lirke frem pennesplitter, blekk og en liten ml. av fjorårets høyt forventede Byredo M/Mink..
Fortsatt uvant med fyllepenn, ikke helt stødig enda men det kommer seg..
M/MINK starter skarpt.. tenker nesten en salig blanding grannåler marinert i sitrende kjemikalier? Adoxal er ett syntetisk materiale med duftegenskaper beskrevet som fresh, aldehydic, marine, floral, powerful.
Merker meg en svak undertone av denne metalliske/blod-odøren? som ofte virker ubehagelig (noen ganger gjort «deilig» som minner meg litt om feelen ved diverse klassiske Dior og muligens Guerlain Vega). Intensiveres noe men blir aldri ekkel og fæl som i ELdO Sécrétions Magnifiques.
De skarpe toppnotene myknes, men følger duften helt gjennom.
Føles alt i alt veldig linjær og overraskende transparent.
Note-remsen er ikke til hjelp for min nese.
M/MINK gir meg imidlertid en helt tullete annen spenstig assosiasjon (som jeg ikke tror de mente å skape) når den først har tørket på huden..
Det er duften av ritualet som følger med når årets juletre-gran hentes inn i varmen etter sine snøfyllte dager ute; Vått & fuktig, kaldt, litt ekkelt ala typen “utelukt”, «våt hund», og noe plastikk/metallisk som samtidig oppleves godt med duften av skarp frisk mørkgrønn gran tungt under..
Duften oppleves samtidig kjemisk, unaturlig.
Så hvis det er en deilig naturekte granduft man er ute etter, no luck here.
En oddball..
Fullstendig ubrukelig som personlig parfyme for min del (kan ikke forså at noen vil føle seg vel i dette ?!), men interessant for det den er: duftkonsept, ett av de bedre vil jeg si. Kan godt være med på at «fantasien om blekk» (og juletre) dufter M/MINK.
Morro sak å snuse på innimellom når man er litt booored, og har lyst å prøve noe sprøtt og forhåpentligvis tankevekkende. Jeg elsker jo konseptstæsh med spennende ideer og vikremiddel: Parfyme.. Så lenge de ikke lar seg rive med bak anstendighetens grenser og forbi..
Nevertheless, M/MINK er for meg unwearable fun. Men installert om som mild romduft..? tja, why not?!
Christian Dior Diorella (2011)
NOTEr: Siciliansk sitron, kaprifol akkord (appelsin, jasmin, grønne noter, honning noter), bourbon vetiver (høykvalitets vetiver-olje)
Parfymør: Edmond Roudnitska / François Demachy.
Diorella..du, Diorella..
har ikke akkurat fått meg til å rave rundt i himmelsk glededans og full kjærleik som jeg ble «lovet» av min TPC-prøve.
(før nå i skrivende stund, tar igjen dansingen til formen funker 😉
Noen *sukk* har det blitt, og en liten «jeg burde ha skjønt det-lærepenge» er nok en gang registrert.
Fyller «preformulert bliss» ønskelisten, er strawberryNET antageligvis den siste plassen å lete, produktbildene lyver! Men jeg kan jo ikke annet enn å gi de cred siden de er fantastisk på mange punkt. For en gangs skyld stemmer reklamen; «The fresh cosmetic company». strawberryNet er friskere en friskest. Veldig bra! men litt kjipt for meg 😆
Først og fremst (og i all fairness) vil jeg si at Diorella (2011) er en fin duft. Flakongen er direkte nydelig!
Diorella er nå under serien «Les Créations de Monsieur Dior» og symboliserer siste re(formu)lansering av de klassiske Dior-duftene. Diorella er heldig overlevende og etter det jeg har lest er den overall greit nok motatt av publikum. Diorama slaktes, Dioressence står det verre til med og noen savner Diorissimo «of former glory» (me included, noe TPC løser for meg).
Diorella (2011) åpnes med ett swusj skrikende og moderne (tør jeg si hakket mer *syntetiske*) citrus-noter, i retning bitter-frisk sitron. Hard i kantene og på grensen for det jeg liker.
Når citrusen har fått frest fra seg etter en ganske så god stund, kommer Diorella mer til seg selv slik jeg kjenner den igjen; smooth, elegant, skjør, mild, «strå-grønn-gul», fruktig, effortless, en summer-breeze..
Likevel litt mer pen, ren, lettere på ett sett, modernisert og ikke fult så kompleks men harmonisk nok.
Drydownen er preget av intense, litt stikkende liljekonvall/musknoter? av den pene rene hvite typen, og holder seg godt fast på huden. Kan minne litt om drydownen på nyeste versjon Diorissimo.
Mitt største problem med Diorella (2011) er åpningen og de første timene av duften, samt at jeg føler den er overall pittelitt «utvannet».
Savner den nydelige åpningen med betydeligere smoooth avrundet citrus. Hjertet mangler noe plump/fullness og hintene til deilig underliggende «vintage dirtyness» gjennom hele Diorella (2011) er fullstendig fraværende.
Dette irriterer, og baner vei for kanskje det mest avgjørende «får ikke fred i sjelen» personlig; den hårfine linken jeg kobler mellom preformulert Diorella og Dior Jules..
***
Alas, bare mas..
Men når man først har lagt sin elsk på en prøve, dabbet på over tid, snust, blitt betatt.. og tar steget videre til full-flaske, er det vanskelig å slå seg fullstendig til ro med ett alternativ som ikke når opp til kjærleiken.
Noe måtte gjøres, «bayen» saumfares.. det fikk bare briste eller bære.. Diorella ble for andre gang klikket hjem (til ubersuksess!)
parfumperrfum 
Leave a reply to Bipbap Avbryt svar