sniktitt | Guerlain Mitsouko Eau de Parfum

Noen dufter står bare bom fast på ønskelisten min. Jeg har lenge hatt flere store dufter, både tidløse klassikere fra fordums tider og moderne favoritter som ofte blir tilsidesatt, utsatt og glemt etterhvert som prøvene/decantene jeg har lagt min elsk på sniker forran i køen..

Denne gangen var ett priskupp og sykdoms-trøsteshopping med på å ta en relativt enkel avgjørelse. Mitsouko skulle i hus og slik ble det..

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Av de mer kjente klassikerne fra Guerlain, er det nok Vol de Nuit som har grepet meg mest med sin spesielle evne til å fange en stor og mektig følelse av frihet og uendelig rå power hvor alt er mulig, ett mysterie jeg synes er vanskelig å beskrive. Parfum gir meg denne store, fulle opplevelsen og er min favorittkonsentrasjon. Men jeg setter også pris på den litt mer flyktige versjonen i Eau de Toilette som har evnen til å fremheve flere av mine favorittnyanser. Begge?! Killer kombinajson!

Etter Vol de Nuit mmer L’Heure Bleue til sin rett, jeg har selvfølgelig lagt min elsk på «pre-formulert» Eau de Parfum (ikke direkte «vintage», kanskje en eller to versjoner tilbake. Ikke den aller siste versjonen som er i salg nå). Denne «blå timen» har gitt meg ett tydeligere bilde nå i år enn før, utspilt i vakker og hjerteskjærende melankoli i månelyst, kaldt, ja rett og slett dypfryst vinterlandskap druknet i glittrende snø. To decanter forsyner meg med rolige L’Heure Bleue, skulle tro det vil holde til den hentes inn en full flaske, da helst med litt årgang.

Så er det endelig Mitsouko sin tur, «uberchypren» som lærte meg hva en chypre er og en duft jeg alltid har ønsket meg en flaske av. Gleder meg til å spraye videre på den, selv om det innebærer litt respekt og ærefrykt. Mitsouko krever sitt.

Neste klassikere på Guerlain-ønskelisten er en eller annen konsentrasjon av Shalimar og Jicky 😉